Å, kjærligheten … To hjerter som slår i takt, løfter i lange baner, et lite koselig rede … og så en dag, pang! Et dødsbo. Vel, det ønsker vi selvfølgelig ikke for dere. Men livet handler også om dette: å vite hva som skjer når teppet går ned. Og hvis dere sa «ja» på rådhuset uten å undertegne en ektepakt, er det noen små ting dere bør vite. For før eller siden må arvespørsmålet avklares. Hvem får hva? Hvem arver? Og fremfor alt: kan den gjenlevende beholde sofaen og katten?
Sett dere godt til rette, så forklarer vi alt.
Ingen ektepakt = standardordning: felleseie med skjevdelingsregler
Når du tar på deg brudekjolen og gifter deg i Frankrike uten å undertegne noe hos en notar, befinner du deg ikke i en juridisk gråsone. Du er automatisk underlagt ordningen med felleseie og skjevdelingsregler. Ikke få panikk, det er mye enklere enn det høres ut.
Kort sagt betyr det at alt dere anskaffer sammen under ekteskapet, enten det er en leilighet, en bil, en raclette-maskin eller sparepenger, tilhører dere begge. Samtidig forblir alt hver av dere eide før ekteskapet, personlig eiendom.
Så hvis din bedre halvdel allerede eide en tomt, en samling sjeldne frimerker eller en vinkjeller full av vin før dere sa «ja», inngår ikke dette i felleseiet. Det tilhører ham eller henne.
Men hva skjer når en av ektefellene dør?
Når en ektefelle dør: hvem får hva?
Det er her moroa begynner (vel … i overført betydning).
Når en av ektefellene dør, deles felleseiet i to like deler. Den gjenlevende ektefellen beholder sin halvdel av felleseiet. Den andre halvdelen, avdødes del, overføres deretter til hans eller hennes arvinger.
Men pass på: Alt går ikke direkte til barna eller svigerfamilien. Den gjenlevende ektefellen har særlige rettigheter. Og det er her alt avgjøres.
Gjenlevende ektefelle: arving eller ikke?
Spoiler: Ja, den gjenlevende ektefellen arver, selv uten ektepakt. Men i hvilken grad? Det avhenger av familiesituasjonen. For i Frankrike er det ikke «alt til kjæresten» — flytende brudekjole eller ei — men snarere «vi deler etter familiesammensetningen».
Hold dere fast, her er de ulike tilfellene.
Tilfelle nr. 1: Paret har felles barn
Har dere bygget en liten familie sammen? Gratulerer. Men hva skjer når en av dere går bort altfor tidlig?
I dette tilfellet har den gjenlevende ektefellen to alternativer:
-
Enten velger han eller hun å motta hele arven som bruksrett (det vil si at han eller hun kan bruke eiendelene og ha glede av dem, men uten å være full eier).
-
Eller velger han eller hun en fjerdedel av dødsboet som fullt eierskap (altså at denne delen tilhører ham eller henne fullt ut).
Og barna, hva med dem? De deler resten mellom seg.
Konkret: Hvis dere har tre barn, og den andre halvdelen av felleseiet utgjør 100 000 €, beholder du din halvdel (50 000 €), og av den andre halvdelen gjelder følgende:
-
Du får 25 000 € som fullt eierskap, mens barna deler 75 000 €, altså 25 000 € hver,
-
Eller får du bruksrett til 100 000 €, mens barna blir eiere med begrenset eiendomsrett, det vil si at de blir fulle eiere når du selv dør.
Tilfelle nr. 2: Avdøde har barn fra et annet forhold
Å, moderne familier … Litt av et prosjekt.
Her forsvinner muligheten til bruksrett. Den gjenlevende ektefellen kan bare kreve en fjerdedel av dødsboet som fullt eierskap. Ikke mer. Avdødes barn (også de som er født i et tidligere forhold) deler resten.
Ja, lovgiveren har bestemt at ingen skal forskjellsbehandles: Alle barn er likestilt når det gjelder arv, enten de er felles barn eller ikke. Men dette kan skape utfordringer i enkelte situasjoner, særlig når man bor i familiens hjem og boligen hovedsakelig står i avdødes navn … En situasjon som er like kompleks og krevende som en empirebrudekjole, perfekt ved første øyekast, men som krever presisjon for at alt skal sitte riktig.
Tilfelle nr. 3: Ingen barn, men foreldre, brødre og søstre
Vel, nå begynner det å bli litt mer innviklet.
Hvis avdøde ikke hadde barn, ser man på ascendenter og sidelinjearvinger: foreldre, brødre, søstre, halvbrødre og halvsøstre.
I denne situasjonen:
-
Den gjenlevende ektefellen arver halvparten av boet,
-
Den avdødes foreldre deler den andre halvparten mellom seg (hvis de fortsatt lever),
-
Hvis foreldrene er døde, er det brødrene og søstrene som arver.
Men det finnes en liten hake: den gjenlevende ektefellen kan ikke gjøres fullstendig arveløs, og beholder alltid minst en del, med mindre dere har opprettet et svært (svært) spesifikt testament.
Og som prikken over i-en: Den gjenlevende ektefellen overtar også huset dersom han eller hun bodde der sammen med avdøde, i minst ett år etter dødsfallet. Ikke verst, hva?
Bonustilfellet: ingen barn, ingen foreldre, ingen brødre eller søstre
Vi trer inn i det slektsmessige ødemarket. Den avdøde etterlot seg ingen barn, ingen levende foreldre, ingen søsken … Ingenting. Nada.
Hvem arver i så fall?
Gode nyheter for den gjenlevende ektefellen: Han eller hun arver alt, akkurat som en brudekjole for kurvede kvinner som tilpasser seg perfekt uten kompromisser. Jackpot! Dette er sannsynligvis det eneste tilfellet der den gjenlevende ikke trenger å dele arven.
Men denne typen situasjon er sjelden. Og det kan raskt oppstå problemer når arvinger dukker opp fra ingensteds: fjerne søskenbarn, nieser og nevøer man hadde glemt eksisterte, og så videre.
Hva om paret ikke var gift?
Å … Dette er egentlig utenfor temaet, men en liten digresjon er på sin plass.
Hvis dere bor sammen uten å være gift, er samboere, eller lever som «hver sin leilighet, men vi elsker hverandre helt vanvittig», arver dere ingenting. Null. Selv om dere hadde vært sammen i 40 år, oppdratt 3 barn og adoptert en labrador.
Med mindre dere har opprettet et testament. Ellers: nada. Skattemyndighetene kommer ikke til å gjøre dere noen tjenester, og det gjør heller ikke familien.
Så hvis dere ikke er gift, opprett et testament. Eller ta turen til notaren.
Hvordan unngå ubehagelige overraskelser?
Ja, for alt dette høres jo fint ut, men hvis man ikke forbereder seg litt, kan det raskt bli et mareritt. Det er litt som å velge en bohemsk brudekjole uten å prøve den først: Den kan virke perfekt på papiret, men man vet aldri om den faktisk passer. Her er derfor noen ideer for å unngå at stuekatten havner midt i en arvestrid.
Opprett et testament
Det er grunnleggende, men utrolig effektivt. Selv om man er gift, gjør et testament det mulig å klargjøre ønskene sine, og noen ganger gå litt lenger enn det loven bestemmer.
Men vær oppmerksom: Man kan ikke gjøre hva som helst. I Frankrike finnes det som kalles «pliktdelsarv». Man kan ikke gjøre barna sine arveløse. Men man kan begunstige ektefellen, for eksempel ved å testamentere bruksretten til enkelte eiendeler eller en del av den disponible kvoten (delen som ikke er forbeholdt arvingene).
Gå til notaren for å endre formuesordningen
Ingen grunn til panikk, det handler ikke om å kaste alt og begynne på nytt. Men vit at dere etter to års ekteskap kan bestemme dere for å endre formuesordningen.
Dere kan for eksempel gå over til fullstendig felleseie, som omfatter alle eiendeler i felleseiet, også de som ble anskaffet før ekteskapet. I tillegg kan dere få en klausul om full tildeling til den gjenlevende ektefellen. Resultatet: Alt tilfaller Monsieur eller Madame, uten å gå veien om «arveoppgjøret».
Det er praktisk, men må gjøres med alles samtykke, også de myndige barnas. Og det kan koste litt (notar, kunngjøring …).
Vær føre var, snakk sammen og planlegg
Det kan ikke gjentas ofte nok: Snakk om det. Det er ikke tabu, og det er ikke dystert. Det er ganske enkelt ansvarlig.
Legg kortene på bordet: Hvem vil ha hva, hvem beholder hva, og hva skjer ved et dødsfall? Det kan forhindre mange tragedier, konflikter og rettssaker.
Og hvis dere har en litt komplisert formue (eiendom, selskaper, barn fra flere forhold …), bør dere få hjelp. En notar eller en formuesrådgiver kan bistå. Les mer om konsekvensene av ekteskap uten ektepakt ved arveoppgjør.
Dette må du huske (uten en PowerPoint-presentasjon)
-
Hvis dere er gift uten ektepakt, gjelder ordningen med felleseie av det som er ervervet under ekteskapet.
-
Den gjenlevende ektefellen arver, men ikke alt (bortsett fra i helt spesielle tilfeller).
-
Med felles barn: valg mellom bruksrett eller 1/4 i fullt eierskap.
-
Med barn fra et annet forhold: 1/4 i fullt eierskap, ikke mer.
-
Hvis det verken finnes barn, foreldre eller brødre/søstre: bingo, ektefellen arver alt.
-
For å bedre situasjonen for den gjenlevende ektefellen: testament, endring av formueordning, planlegging på forhånd.
Og der har du det – nå kan du alt om dette temaet. Du kan briljere ved familiemiddagen (eller i det minste unngå ubehagelige overraskelser). For selv om dette kanskje ikke er verdens mest glamorøse tema, er det likevel viktig. Det er tross alt bedre å planlegge enn å etterlate kjærligheten din med gjeld … og svigermor på lasset.
Vil du vite mer om testamenter, arv eller eksotiske ekteskapsformuer? Bare si ifra!
