Når man snakker om ekteskap, ser man ofte for seg en vakker hvit kjole, en bryllupskake i tre etasjer og en onkel som danser litt for ivrig til Claude François. Men bak klisjeene og Instagram-bildene finnes det faktisk tre hovedtyper ekteskap som kan inngås i Frankrike. Tre offisielle måter å si «ja» på (eller signere for livet, avhengig av entusiasmen).

Så, borgerlig, religiøst eller tradisjonelt? Spoiler: Det handler ikke bare om kjolen eller velsignelsen. Hver ekteskapsform har egne regler, konsekvenser og små hemmeligheter som vi skal utforske sammen – alltid med humor og uten å ta oss selv altfor høytidelig.

1. Det borgerlige ekteskapet: det eneste som virkelig er obligatorisk (i Frankrike)

Før du begynner å tenke på en utendørs seremoni under en blomsterbue, i din brudekjole, med en vigsler som forteller om kjærlighetshistorien deres, må dere først innom rådhuset. Ja, selv om det ikke er spesielt glamorøst. Det borgerlige ekteskapet er det som anerkjennes av staten, og som gir ektefellene rettigheter (og plikter).

Hva er egentlig et borgerlig ekteskap?

Et borgerlig ekteskap er en forening inngått foran en folkeregisterfører, vanligvis ordføreren eller en av stedfortrederne. Det er her alt begynner juridisk. Uten denne obligatoriske prosessen har ekteskapet ingen juridisk gyldighet. Så selv om dere gifter dere på en strand på Bali med blomster i håret, bryr loven seg ikke dersom ekteskapet ikke er godkjent på rådhuset i Frankrike.

Hvorfor er dette så viktig?

Fordi det er dette ekteskapet som gir dere alle rettighetene dere forventer: arv, gunstig beskatning (eller ikke), sosial trygghet, etterlattepensjon, foreldreansvar … Kort sagt går alt som gjelder papirarbeid og samlivet i møte med administrasjonen gjennom dette.

Og den gode nyheten er: Dere kan gifte dere borgerlig selv uten en stor seremoni. Noen par velger til og med en ekspressvariant: «Vi signerer og drar på restaurant.»

Hvem kan gifte seg borgerlig?

Ingen overraskelser her – reglene er klare:

• Man må være myndig

• Samtykke frivillig

• Man må ikke allerede være gift (ja, bigami = nei)

• Man må ikke ha for nært slektskap (beklager til alle Game of Thrones-fans)

Og selvfølgelig må dere levere inn en liten dokumentmappe med nødvendige bevis. Ja, enda mer administrasjon – men det er en del av den franske sjarmen.

Den hyggelige bonusen

Det borgerlige ekteskapet er sekulært, så det er ingen religiøse taler her. Men dere kan gjøre seremonien litt personlig: velge vitner, skrive noen ord, spille en fin sang … Så lenge det holder seg innenfor rammene, er det mulig.

2. Det religiøse ekteskapet: for dem som ønsker en velsignelse ovenfra

Når dere har signert på rådhuset, kan dere gå videre til den mer åndelige, følelsesladde eller familieorienterte delen: det religiøse ekteskapet. Det er ikke obligatorisk, men for mange er dette selve høydepunktet, ofte fremhevet av en bohemsk brudekjole som gjenspeiler all ømheten og friheten i denne foreningen.

Hva er et religiøst ekteskap?

Det er en seremoni som arrangeres på et religiøst sted, i tråd med tradisjonene og ritualene i en bestemt religion. Enten det er en messe i kirken, en seremoni i synagogen, moskeen eller et tempel, er målet å gi foreningen en hellig dimensjon.

Og dette er viktig: Ingen religion kan vie dere dersom dere ikke først har vært på rådhuset. Fransk lov er tydelig på dette punktet: først rådhuset, deretter velsignelsene.

De ulike typene etter religion

Hos katolikker

Det er ofte en stor seremoni med hvit kjole, orgel og velsignede ringer. Ektefellene følger et forberedelsesløp sammen med en prest for å snakke om forpliktelser, barn, tro … og livet sammen.

Hos muslimer

Det dreier seg om nikah, en ekteskapskontrakt som inngås etter islamsk lov. Den kan feires i moskeen eller et annet sted, med en imam og vitner til stede. Medgiften (mahr) nevnes, og kontrakten kan tilpasses i stor grad.

Hos jøder

Dette er en seremoni under en chuppah, en slags baldakin som symboliserer parets hjem. Det finnes mange ritualer, som opplesning av ketubaen (ekteskapskontrakten), knusing av glasset og selvfølgelig sang og dans.

Hos protestanter

Seremonien er mer enkel og legger ofte vekt på ord og dialog. Den kan gjøres svært personlig, med opplesninger, taler, musikk … Tanken er å sette kjærligheten og troen i sentrum av begivenheten.

Hvorfor velge et religiøst ekteskap?

Fordi ekteskapet for mange er mer enn en juridisk kontrakt. Det representerer også en forening foran Gud, et hellig løfte. Og for å være ærlig: religiøse seremonier kan være svært rørende, til og med storslåtte.

3. Det tradisjonelle ekteskapet: en forening forankret i lokale tradisjoner

Det tradisjonelle ekteskapet er lite kjent for allmennheten, men er likevel en realitet i mange områder og samfunn. Det er et ekteskap basert på kulturelle tradisjoner, ofte muntlige, som overføres fra generasjon til generasjon. Klærne, enten de er tradisjonelle eller inspirert av en prinsessebrudekjole, spiller en viktig symbolsk rolle.

Men hva er det egentlig?

Det tradisjonelle ekteskapet bygger på ritualer som er spesifikke for en kultur eller et folkeslag, ofte som et tillegg til det borgerlige ekteskapet. Det har ikke alltid juridisk gyldighet i Fastlands-Frankrike, men i enkelte oversjøiske departementer og territorier (som Ny-Caledonia eller Wallis og Futuna) er det fullt anerkjent.

Noen eksempler

I Afrika

I mange afrikanske kulturer er det tradisjonelle ekteskapet et avgjørende steg. Det kan omfatte:

• Overrekkelse av medgift til brudens familie

• Symbolske ritualer (som foreningen av familiene)

• Fester som noen ganger varer i flere dager, med dans, musikk og tradisjonelle klær

I de oversjøiske områdene

I enkelte franske oversjøiske territorier respekteres lokale skikker høyt. På Wallis og Futuna omfatter det tradisjonelle ekteskapet for eksempel utveksling av matter, rituelle taler og et sterkt engasjement fra landsbyens høvdinger.

Hvilken juridisk verdi har det?

På fastlandet har det tradisjonelle ekteskapet ingen juridisk verdi dersom det ikke ledsages av et borgerlig ekteskap. I enkelte regioner kan det likevel ha lokale juridiske virkninger. Uansett må dere gå via rådhuset dersom dere vil at ekteskapet skal anerkjennes overalt i Frankrike.

Hvorfor velge denne ekteskapsformen?

For å hedre røttene sine, involvere storfamilien og respektere gamle tradisjoner. Det er også en måte å vise at ekteskapet ikke bare angår to personer, men to familier – ja, kanskje til og med to samfunn, slik man kan se her.

Rask sammenligning av de tre ekteskapsformene